Hva er opphavet til navnet Vindøldalen? Og skal det skrives som Vindøldalen eller som Vinddøldalen med dobbel d jamfør hva Kartverket har bestemt?

Fra historiske kart vet vi at skrivemåten for Vindøla og Vindøldalen tidligere har variert:

• Vingul Elv og Vinguldalen (1785)
• Vingdals Elv (1845)
• Vingla (1845)
• Vindöldalen (1848)
• Vinddöldalen (1876)

De eldste navnene og skrivemåtene her er nok fordansket sammenlignet med lokal uttale.

I 1863 besluttet Stortinget at navneformene på gårdene skulle normaliseres og i 1878 ble stedsnavngransker og professor Oluf Rygh oppnevnt som formann i namnekommisjonen. Et omfattende arbeid ble utført som resulterte i et 18-binds verk Norske Gaardnavne. Her finner vi for Vindøldalen i bind 13 (første gang utgitt i 1908) eller i en digitalisert versjon her.

Omtrent samme navneforklaring er det av Jørn Sandnes og Ola Stemshaug i Norsk Stadnamnleksikon (første gang utgitt i 1976) gjengitt under uten forkortelser.

Vindøla, elv og postopneri i Surnadal kommune, Møre og Romsdal. Førsteleddet i Vindøldalen inneheld ein stomn vind- som har samanheng med vinde (verb) ‘snu, dreie’ (Norske elvenavne, side 298). Vindøldalen gjer ein tydeleg krok før ho renn ut i Surna. Sisteleddet -døla, ei avleiing til dal (hannkjønn), er vanleg i elvenamn. I Oppdal kommune, Sør-Trøndelag, finst òg elvenamnet Vindøla om ei elv som byrjar i dei same traktene som Vindøla i Surnadal. At elvar med kjelder i same område får likt namn, er nokså vanleg.

I begge forklaringene over vises det til det gammelnorske verbet vinde som betyr snu eller dreie.

Den kanskje aller beste forklaringen på navnet Vindøldalen finner vi i boka Folldalen og Vindøldalen (utgitt i 1997) av Harald Egil Folden fra Rindal.

Denne boka er for øvrig full av interessant kulturhistorie fra Vindøldalen og kan anbefales.

I denne boka blir det referert til stednavngransker og professor Ola J Holten som faktisk er vokst opp i nærheten av Vindøla og dermed besitter en enorm mengde lokalkunnskap siden han også har forsket på Surnadalsdialekta og lokale stedsnavn. I tillegg til de tradisjonelle teoriene om at Vindøldalen kommer fra det gammelnorske verbet vinde, så utelukker han heller ikke at navnet kan ha noe med vind eller vinddrag å gjøre. I et eget avsnitt i boka Hva betyr navnet på dalen så redegjøres det for denne teorien som gjengitt under.

Hva betyr navnet på dalen?

En som har både faglig innsikt i stedsnavnforskning og godt kjennskap til gamle navn langs den nye Vindøldalsveien, er Ola J. Holten. Han er oppvokst i nærheten av Vindøldalen og kan ta oss med på ei historisk vandring oppover dalen. Noe av det han kan fortelle, tar vi med her.

Men først må vi avklare navnebruken på denne seterdalen. Her i boka blir det brukt samme skrivemåte som lokalbefolkningen foretrekker, nemlig Vindøldalen. På det nyeste kartet i M711-serien til Statens Kartverk (1992) står det Vinddøldalen, mens det gamle rektangelkartet fra 1885 har Vindøldalen. Det fins også flere varianter: Vindøladalen, Vinneldalen, Vinnerdalen og Vinnådalen. I 1643 og 1723 var skrivemåten henholdsvis Windeldall og Windeldalen. Den tradisjonelle og lokale uttalen er Vinnerdal’n.

Opprinnelsen til elvenavnet Vinddøla kan i følge professor Oluf Rygh i «Norske Gaardnavne» være Vinda eller Vind, som henger sammen med verbet vinda (sno, dreie). Rygh nevner ei anna elv med det samme navnet som også har sitt utspring nord i Trollheimen. Den renner gjennom Storlidalen og forbi garden Vindal før den munner ut i Driva.

Men navnet Vindøldalen står i et gåtefullt forhold til navnet på elva som uttales Vindålå (med tykk l). Ola J. Holten mener elvenavnet kan komme av et opprinnelig sammensatt navn, Vindæla. Sisteleddet må være en avledning av dal – dæla (liten dal).

Mer problematisk er førsteleddet vind-. På gammelnorsk betyr altså vindr noe som «snor» eller «vinder seg». Men det kan også ha noe med vind eller vinddrag å gjøre. Vindøla har rett nok en svak S-forma krok oppover dalen, men ikke så særprega at det skulle ha gitt grunn for navnet. Det virker mer trolig at det karakteristiske vinddraget som drar seg fra høgdene og nedover dalen, er opprinnelsen til navngivinga, hevder Holten.

Fra gammelt av har det vært vanlig å spå været etter vindsuset i Vindølflauga, en svært sterk og spesiell lyd som oppstår når været slår om fra havet til å bli innlandsvær. Da var det bra sjanser for noen dager med oppholdsvær og le-vær, som folk sа. Et slikt værskifte kommer fra høgdene og merkes før selve væromslaget inntrer. Gamlekaren på dørkloppa kunne derfor spå morgendagens vær før han tusla til sengs: «Det e slik vindølsøg i kveld. Det bli nok go’ver!»

Hvis denne navnetolkinga er riktig, bør det opprinnelige navnet ha vært Vinddæludalr, «den vindfulle dalen». Men det er påfallende at dal gjentar seg i navnet. Forklaringa på det kan være at det opprinnelige elvenavnet har vært Vindæla mens tillegget dal har kommet senere.

Dette vinddraget medfører at det legges ned ekstra mye snø på markene på garden Holten. De som krysser Vindøla med småfly, merker sterk turbulens over denne elvedalen. Den virker som en vindtunnel.