Velforeninga arrangerte i 2018 en fotokonkurranse med bilder tatt i Vindøldalen hvor de 4 beste fotografene ble premiert. Formann i juryen som vurderte alle bildene var naturfotograf Lars Andreas Dybvik (uskarp.no og www.facebook.com/PhotographerLarsAndreasDybvik). De 4 vinnerbildene med tilhørende begrunnelser ble:

 

1. premie: 1000,- kr   —   Friederike Zwick

Flott dokumentasjon av øyeblikket. Smittende turglede! Den bakerste jenta jubler kanskje over å ha holdt seg på beina. Øyeblikket er perfekt, for vi som tilskuere kan se at fart og bakke ikke er over ennå. Jubler hun for tidlig? Ser hun opp til storesøster eller venninne som er først i løypa? Bildet har fin dybde gjennom forgrunn og bakgrunn, godt hjulpet av skisporet som leder bakover. Diagonalen sporet lager gjentas i horisonten. Og begge er en positiv diagonal. Vi oppfatter underbevisst linjer fra nedre venstre mot øvre høyre som positive (tenk skisporet eller horisonten som en graf over en aksje – kjøpte på et tidspunkt når den lå lavt til venstre og solgt når den kom høyt til høyre).

Forbedringspotensial: Lette litt opp i de lyse tonene. Følelsen av gråvær beholdes fint selv om bildet lettes opp litt.

 

2. premie: 500,- kr   —   Kim Even Fiske

Et klassisk og flott landskapsbilde. Glimrende lys og stemning. Lavt standpunkt som gjør forgrunnen ekstra nær og gir en sugende dybde i bildet. Fint håndtert himmel som fort kan bli for lys og utvasket i slike motiv. Bra innramming på hver side gjennom trærne på elvebanken. Tipper fotografen hadde en kjempefin stund på isen med å lete og komponere.

Forbedringspotensial: Ikke noe innlysende egentlig. Måtte i så fall være å trykke på ennå flere av de naturromatiske knappen i oss ved å få noen siste varme solstråler på en fjelltopp, eller kanskje en månesigd på himmelen.

 

3. premie: 300,- kr   —   Trine Engdal Storholt

Bildet framstår som noe blast men er fint komponert med jenta i forgrunnen og fjellheimen innover. Det er ikke spektakulært, og gikk i første omgang under radaren min. Men så plutselig oppdaget jeg at tjønna i bildet er et digert liggende hjerte! Mer trenger ikke jeg.

Forbedringspotensial: Gi det er runde med etterbehandling slik at farger og kontrast får tre fram og yte fjellet sin verdighet.

 

Trøstepremie: Fotoboken “Ta bedre bilder på tur”   —   Jon Sande

Ved første øyekast hevet jeg øyenbrynene her og tenkte at det var underlig å sende inn noe som virket som sledrianarbeid. Bildet er trolig avfotografert fra et album, og fotografen har ikke sørget for å få albumbildet rett innenfor kameraets ramme. Og ikke bare litt, men veldig utenfor. Vi ser at kanskje 20% av bildeflaten viser den hvite kanten fra bildet i albumet og selve arket bildet er klistret på. Det er hvert fall slik jeg leser dette. Men uttrykket som gis her kom stadig krypende på meg for hver gang jeg tittet gjennom samlingen for å juryere. Og til slutt ble dette en av de mest symboltunge innslagene av alle. Jeg kommer derfor ikke forbi det. Om jeg tar av meg den klassiske naturfoto-hatten, som forherliger og romantiserer. Hatten som er en arv fra Tidemann og Gude. Isteden tar jeg på meg ”kunst”-hatten. Den som ikke setter balanse, fint lys, estetikk, som kriterier. Men heller lodder dypere, gjerne blandet med en motreaksjon mot det klassiske og pene. Da får jeg plutselig inn hele klimakrisen og menneskets blindhet og respektløshet for jorda vår. Er vi der at god gammeldags snørik stabil vinter er noe vi må til gamle analoge fotoalbum for å finne?

Forbedringspotensiale: Tja, hvor skal jeg starte? Slutt å kast plastikk, reis mindre med fly, senk forbruket så vi ikke trenger å bygge vindmøller, spis mindre kjøtt, ta bussen, gjenbruk og reparer… Eller bare sørg for at kvikklunsjpapiret ditt blir med hjem til hytta igjen etter turen, og ikke tas av vinden.

 

---

I alt kom det inn 33 bilder fra 15 forskjellige fotografer. Alle innsendte bilder er vist under i den rekkefølgen de kom inn (siste bidrag er øverst).