Velforeninga arrangerte i 2020 en fotokonkurranse med bilder tatt i Vindøldalen hvor de 4 beste fotografene ble premiert. Formann i juryen som vurderte alle bildene var naturfotograf Lars Andreas Dybvik (uskarp.no og www.facebook.com/PhotographerLarsAndreasDybvik). De 4 vinnerbildene med tilhørende begrunnelser ble:
1. premie: 1000,- kr — Friederike Zwick
Det er overvekt av bilder med mennesker i år. Noen fine landskap så jeg, men for meg inneholdt de ikke nok substans ut over en fin utsikt. Så vinneren blir dette. En flott skildring som det tar under et sekund å oppfatte. Det at de to minste ser ut til å holde hverandre i hånden. De to større som kanskje forsøker å motivere. Noen dager er de sikkert selv uinspirerte og vil helst gjøre noe mer spennende enn å gå bortover på ski. Men plutselig snur situasjonen på hodet, de er eldst i følget og tar på seg rollen de selv har blitt (og trolig fremdeles blir) utsatt for av voksne. Fin komposisjon også. Legg merke til at de ikke er helt midtstilte. Sporene som samler seg innover i bildet og lager dybde.
Forbedringspotensiale: Sannelig, det blir mer på den teoretiske siden. Kan hende det blir litt mer dynamisk om ungene heves litt i flaten. De er i grenseland midtstilte i den vertikale aksen. Litt mindre himmel og litt mer skispor kanskje?
2. premie: 500,- kr — Elin Moen Lysø
Dette leser jeg som et portrett. Og dermed et bilde som er konstruert eller oppstilt. Vi sammenligner på et vis epler og bananer i denne konkurransen, portrett mot store landskap, men slik må det være. Lyset og det dynamiske omfanget i bildet her er veldig flott. Det er litt duse konturer, noe som er en gammel oppskrift for å romantisere portretter. Og det er tatt i overskyet vær. Det er en nøkkel for slike bilder. Tenk hvor kontrastrikt og fullt av skarpe skygger det ville blitt med sol! Nå tenger lys og skygge fantastisk i ansiktet. Den tynne leggen som stikker opp av et romslig støvelskaft. Fargene som går igjen fra blomstene til mønsteret i kjolen. Jeg tenker med skrekk og gru på alle barnebilder med fargesprakende klær fulle av figurer og dyreansikter og hva det nå er. Dette portrettet er et forbilde. Det er jenta som portretteres, ikke klærne.
Forbedringspotensiale: Jeg er ikke så sikker på at jeg ville rørt så mye, men om jeg må peke på noe blir det at man kunne fotografert 90 grader på grinda slik at den ikke skrår i bildeflaten. Altså at det er like langt fra fotografen til høyre som venstre side av grinda.
3. premie: 300,- kr — Rannveig Skansen
Kittelsens Soria Moria slott får bronseplassen i år. Er noen i tvil om referansen så kjør et søk på nett. Rent teknisk er dette på kanten i og med at solhullet i skyene har blåst ut og er helt uten tegning. Noe som kunne vippet dette til å bli litt «atomsprengning» i stede for gullslottet til Kittelsen. Det krever i og for seg litt kunnskap om fototeoretiske aspekter for å mestre dette. Mange små kamera og telefoner har innebygget funksjonalitet for slikt, men man må like vel vite når man skal skru det på. Jeg liker glitteret som oppstår i forgrunnen samt bjørka som er superviktig for dybden i komposisjonen. Og at vi kan skimte de blå fjellene helt bakerst. Et veldig bra bilde av Vandreren.
Forbedringspotensiale: Som nevnt over, mindre hull og mer himmel i hullet i skyene.
Dette bildet har nok den fineste stemningen av alle i årets utvalg. Her har noen stått opp tidlig (eller lagt seg sent), og dermed fått fanget den flotte trollske sommernatta. Grunnen til at det ikke kommer lenger opp er at det er litt slurvete at det ikke er i vater. Horisonten er skjev. Jeg ser på det litt som å servere en fin middag der alt er av beste sort, bordet er pyntet fint som aldri før, men så glemmer man å varme maten. Men, opplevelsen var trolig av det episke slaget her. Lite slår sommernatta når alvene danser.
I alt kom det inn 28 bilder fra 18 forskjellige fotografer. Alle innsendte bilder er vist under i den rekkefølgen de kom inn (siste bidrag er øverst).
