Lørdags morgen 8. november ble det observert en moskus i Vindøldalen av rypejeger Tor Stivold. I følge Tor så kom han kjørende oppover med bil da han litt før Holtasetra møtte på moskusen som på det nærmeste var bare 20 meter unna. Moskusen snudde da og satte opp en utrolig fart (bra det ikke kom bil i mot). Før Holtabrua stakk moskusen oppover skogen og Tor fikk bare tatt et kornete bilde med mobilen på lang avstand. Før dette må vi helt tilbake til midten av 80-tallet for siste observasjon av moskus i Vindøldalen da Anders Heggset så en moskus i nærheten av Dukfonna på Tindfjellet.
Moskusen er et urtidsdyr som levde naturlig i Norge frem til siste istid. Arten ble i 1932 gjeninnført på Dovre og moskusstammen holder seg normalt innenfor et kjerneområde på Dovrefjell, men dette er trolig ei ku som har vandret via Storlidalen på Oppdal retning Todalen. Der har den tidligere i høst blitt observert i Naustådalen 13. september og deretter på Hjellnes 20. september før den har beveget seg mot Vindøldalen.
Bildene over er fra observasjonen i Naustådalen fotografert av rypejeger Jan Inge Kippernes.
Etter det sjeldne besøket i Vindøldalen ble moskusen senere observert ved Skaret på Oppdal 15. november før den etter bekymringsmeldinger til slutt ble skutt av viltnemda ved Grindal i Rennebu 19. november. Tord Bretten fra Statens naturoppsyn sier at moskuskua ble avlivet fordi den var ute av kjerneområdet i lengre tid, og mest trolig ikke ikke ville ha vandret tilbake. Kua var ikke veldig stor, 92 kilo slaktevekt. Voksne kyr kan bli opp til drygt 130 kilo slaktevekt, så noen gammel ku var det ikke, noe hornutviklingen også viser. Panneplatene er akkurat utvokst, så trolig var den fire år gammel.
Det sosiale systemet hos moskus er ikke slik at dyr blir ”utstøtt” av en samlet flokk. Dyrene på Dovrefjell går enkeltvis eller i små flokker, vinterstid kan flokkene være store, opp til 20-25 dyr og i noen få tilfeller (og i kortere perioder) opp mot 50. Dyr har vandret ut helt siden stammen ble etablert. Vandring er en egenskap alle arter har og uten denne ville vi for eksempel ikke hatt et særlig artsrikt eller spennende dyreliv i Norge i det hele tatt.
Moskus vandrer ut, men ikke i voldsom grad. Vanligst er utvandring sommer/høst av okser på rundt fire års alder som er for store til å få oppholde seg i nærheten av et harem i parringstida og for små til å utfordre sjefsoksene i de samme haremene. Slike okser kan finne på å ta seg en tur for å finne kyr andre steder, men det er jo ikke så enkelt. Enkelte ganger vandrer også enslige kyr eller små grupper av dyr ut. Slike kortere eller lengre sesongmessige vandringer forekommer årlig vestover fra kjerneområdet på Dovrefjell. De fleste dyrene returnerer til kjerneområdet utpå høsten, mens enkelte dyr eller småflokker slår seg til over lengre tid.
Enslige kyr kan vandre fort og langt. I motsetning til voksne okser er kyrne relativt lettskremte og folkesky, og kan være vanskelige å få tak i med mindre de slår seg til i et område over flere dager. Kua som var innom Vindøldalen er et slikt eksempel. Til å ha oppholdt seg såpass lenge i området har man få observasjoner, og med relativt stor avstand mellom observasjonene.
For mer informasjon om moskus, se artikkel på forskning.no og Wikipedia.
Statens naturoppsyn har ansvaret for gjennomføring av alle tiltak på moskus som forvaltningen ønsker gjennomført, slik som bestandsregistrering, avgangsregistrering, uttak av dyr, omsetning av skinn/hoder med mer. Felte dyr blir flådd og omsatt med hode og klauver på skinnet, og omsettes som en enhet, egnet for hel utstopping, bogmontasje, eventuelt berede skinnet og koke ut kraniet.
Entreprenør 
